Valpene hentes

Skrevet 21. april 2008 av jamo56
Valpen i hus. Rapporter fra deres nye hjem
 
Nå er valpene hentet av sine nye eiere og det virker som overgangen har gått greit. Noen har vel hatt litt problemer med kjøreturen, men formen har steget straks de er blitt husvarme.
 
Valpene hentes 003Valpene hentes 005Valpene hentes 007Valper 7 uker 003
 
Her er noen tilbakemeldinger fra første natten borte.
 
Bjørnar forteller:

Han var våken et par timer når vi kom hjem, sov til 22.30. Spiste litt og var ute og tissa, bæsja.

Lå rolig i buret og sov fra 23.45 til 5.30 og begynte å pipe litt. Gikk ut en tur i hagen og tissa litt. Inn for en kopp kaffe og mat til Dennis, ute en liten tur i hagen og bæsja litt på samme sted nederst i hagen. Pertentelig liten fyr visst J Morsomt med noen kongler etc. spant rundt og snubla i egne bein når farta ble for stor. Veldig interessert hvor jeg er, kommer pilende når roper ”kom”, he-he.

Trives godt i buret under kjøkkenbordet, ligger rolig og følger med med døra åpen.

Helge Viker forteller:

Sprint har funnet seg godt til rette her. Han likte ikke kjøreturen hjem, og var veldig usikker da vi kom frem. Men i dag har han virket veldig trygg og veltilpasset. Han har hilst på to hunder; en lite puddel som han lekte mye med ute (måtte sove et par timer etterpå), og nå i kveld hans kommende jaktkompis gordon setteren Lord. Lord var bare overbærende interressert og ville ikke la seg lokke til noen leking, men så er han jo en gammel man på 8 år. Eierne til Lord får en ny GS valp neste uke, og den og Sprint blir nok gode kamerater.
 
Ungene har blitt trygge på Sprint og har lekt og kost mye med ham.
 
Sprint har ikke villet spise noe særlig av maten når den har vært bløtet i vann, men vært veldig ivrig når han har fåt det tørt. Det står på pakken at det kan serveres tørt, så vi kommer nok til å fortsette med det.
 
Vi sliter litt med å få han til å ikke gjøre fra seg inne, men det kommer vel etterhvert.
 
Arild Olsen forteller:

Heron kom trygt hjem til Tofte i går. Han var hørbart ute av seg da vi begynte å kjøre,
bjeffet og pep en ti minutters tid før han overga seg til sin skjebne.
Han hadde kastet opp og siklet en god del da vi først stoppet hos Nino,
og det kom litt i løpet av den times kjøreturen til Tofte.
Da vi vel var hjemme, roet han seg etter hvert ned. Han spiste to ganger og drakk godt
med vann, og gjorde fra seg ute. Flink gutt!
Anne – min hulde viv – mente han måtte få dispensasjon den første natten og sov
i hennes seng, og lå helte til klokken syv i morges.
I dag har han vært helt i hundre. Har utforsket tomten, hilst på katten – og jaget den
bort fra terrassen! Han har lekt med Isak og hilst på hunden til naboens barnebarn –
en røslig irsk setter. Heron syntes han kom litt for brått på, han satte seg opp og
knurret til den besøkende: Jeg er nok liten, men tøff!
 
Tone forteller fra Elverum at Django trives. har fortsatt litt vondt i magen, men leker og er aktiv. Her er hennes rapport:

Her kommer en litt mer utfyllende rapport fra Elverum + noen bilder. 🙂
Det ser ut til at vi har fått oss en stødig og rolig kar som ikke så lett lar seg stresse.
Som sagt gikk turen hjem veldig fint – Django gråt i tre minutter, til vi var nede på hovedvegen, deretter var han helt stille helt hjem til Elverum. Da vi åpnet bakdøra på bilen, så han ikke det minste urolig ut. Han fant seg også fort til rette i sitt nye hjem. Han gikk tur i hagen, hilste på ungene, spiste og drakk, og sov hele natta alene i buret sitt. 
I går var han hakk i hæl på Mari hele dagen. Satte hun seg ned, var han tvert i fanget hennes for å kose, og de lekte og gikk på oppdagelsesferd i hagen i det strålende vårværet. Flere nabounger var innom, og det var nok spennende og gøy, men også litt utmattende. Regelen er at når han er i buret sitt, skal han få være i fred, og det ser ut til å bli overholdt.
I dag har det vært mye mindre ståhei. Jørn har vært hjemme i dag, og Django har sovet og slappet av mye. Han trekker seg gjerne tilbake i buret sitt når han vil slappe av, og ser ut til å trives der. I natt sov han helt fra 23 til 06.15 – og det er vi veldig fornøyd med. Han sliter forøvrig fortsatt med magen sin, og har hatt to små uhell inne siden han kom hit – men han har ikke tisset innomhus, så vi tror nok det er magen sin feil at det har gått litt galt. Vi får se om vi tar ham med en tur til dyrlegen om det ikke blir bedre i løpet av kort tid.
 
Peter Vickers på Lillehammer forteller:Scooby har vart hos oss neste en uke nå og han vokse hver dag, det virke som han trives med god plass og masse nytt å leke med.

Christoffer Høstmælingen var på besøk igår for å hilse på Scooby.Det gikk bra å treffe Emmili.
Scooby
Ny rapport fra Dennis Francois

Ellers har vi nå hatt Dennis i 1 uke drøyt, og status så langt:

 

Det er utrolig koselig med hund i huset igjen, han er en herlig type. Han bor på kjøkkenet i bur under et lite bord med 2 stoler ved siden, går og legger seg der når trøtt, har samtidig en del lyder rundt seg når vi bedriver vårt daglige virke på kjøkkenet, lar seg ikke affisere av dette når han vil ha ro. Jeg sov 3 netter på kjøkkenet, han var rolig bortimot så lenge jeg ønsket å sove selv, minus et par timer. Flyttet inn til egen seng 4. natta uten problemer, måtte opp 4.30 pga. pistring, ute å tissa, i ro til 7.00 når jeg skulle opp allikevel.

Buret står oppe hele dagen, han søker dit ofte, ligger i merkeligste stillinger å slapper av, oxo våken. Vi har valgt en linje der vi lukker døra i buret når vi spiser alle med flere samtidig eller hvis mye trafikk og påkledning når alle skal på skole/jobb samtidig og han akkurat da er litt gira. Roer seg helt da. Ellers har han bæsja inne 2 ganger og tissa inne 3 ganger, alltid i områder han tror han ikke bor. Med det mener jeg at han normalt ikke har tilgang til TV-stue, soverom osv, dørene har i disse tilfellene blitt stående åpne i kombinasjon med at han har våknet. Vil heretter sette oss i disse områder og la han legge seg mens vi er der (når han er nytissa),

Videre er han helt fortrolig med bilkjøring i bur i privatbilen, gått fra han et par timer alene når framme uten lyd. Det samme i jobbebilen, lurer seg da ut av bruskassa og legger seg i setet mitt eller passasjersetet.

Hjemme har jeg låst meg ut av huset, men gått rundt og inn på kontoret i sokkeletasje uten å ha registrert lyder eller misnøye i løpet av 2,5 time. Låst meg inn vanlig vei igjen og selvfølgelig er han glad da. Også sett i vindu at han har ”gitt opp” og lagt seg i bur med åpen dør. Vil øke disse momentene gradvis og forsiktig. Ellers i jobbsammenheng på grossisten min, hos kunder, kontorer osv. er han så tillitsfull mot alle han møter.

Ingen vanskelig hund å ”stjele” .. Han får mest kos hos Marianne(voksen) og Lene(17,9) (Lene har fått en baby J ). Lars (14) er nok den ”kuuleste” av de 3. Det er nok meg han er knyttet mest til, men samtidig er jeg ikke savnet om en av de andre 3 er hjemme.

Kan sitt, nei (tøyer litt), ja, kom. Setter seg søtt på trappa når vi har luftet eller når han skal ha mat. Han er en snåling, positivt fortegn J

 

Status etter en uke: Sprint hos familen Viker!Opphaugbr%ef%bf%bddrene%2008[1]
 
Sprint har blitt merkbart større og mer aktiv i løpet av uken. Han har fått masse oppmerksomhet og vært mye ute i det fine været. Han sitter nå på komando hvis det ikke er for mye distraksjoner, men innkalling går ikke like automatisk. Ute har han fått lov til å gå uten bånd på tomta, og setter seg pent før vi går ut eller inn (igjen med unntak av situasjoner med mye distraksjoner). Vi har trent litt enkel apport med tennisball; tre – fire hentinger er maks før han blir utålmodig og vil gjøre andre ting. Å ta på halsbånd gikk helt uten problemer, men han var i begynnelsen ikke veldig begeistret for å gå med bånd, og brøvde hele tiden å gnage det av. Etter mange virknigsløse "nei", tok vi et skikkelig oppgjør med knurring (begge), glefsing (Sprint) og et realt nakketak (meg). Etter det har han gått helt eksemplarisk og ikke brydd seg mer om båndet. Han er mye mer glad i å gå tur i solskinn enn en kveldstur i regnvær; i kveld prøvde han innstendig å snu etter 50 meter. Han er en veldig trygg og sosial personlighet, som hilser rolig og nysgjerrig på fremmede mennesker og hunder. Den eneste litt skumle situasjonen var en elghund som var litt agresiv; da var det godt å ha pappas ben å gjemme seg bak.
 
Han sover nå hele natten i buret sitt uten å gi lyd fra seg før han merker at det er andre som er oppe.
 
Ungene er veldig stolte av Sprint, og har hatt masse besøk for å vise ham frem. Som ventet er det Audun, som var veldig redd for hunder for en uke siden, som nå er mest opptatt av å leke, kose og gå tur med Sprint. Ingvild (4) er trygg på Sprint inne, men ute blir han litt for vilter og uberegnelig, og dermed litt skummel. Det blir ikke letter av at Sprint gjerne vil ha henne med på leken, og løper etter henne hvis hun prøver å trekke seg unna. Men det går nok over snart. Mari har fått i fast oppgave å ta han med ut en tur før hun går på skolen, og det oppdraget tar hun høytidelig.
 
Alt i alt har den første uken gått veldig fint, selv om vi hadde litt innkjøringsproblemer de første dagene.
 
Vi har meldt oss på valpekurs hos Fuglehundskolen til Vibake Skaar i Asker.
 
mvh
Helge

 

 

Om jamo56

Hunting with L'Epagneul Breton, gardening, coaching, management
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

Gravatar
WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. ( Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. ( Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. ( Logg ut /  Endre )

Avbryt

Kobler til %s